Et av temaene under sommerens festivaler i Normisjons sammenheng var “Etterfølgelse.” Både under “Åpen Himmel” og “Sommer i Sør” ble det talt mye om dette tema. Egentlig er det både viktig og naturlig å snakke om dette, i og med at noen av Jesu første ord til sine disippler handler om nettopp dette: “Følg meg!” For oss mennesker kan dette kallet fort bli et kall til jag, mas, stress og aktiviteter, fordi vi setter oss selv i sentrum for noe vi skal prestere. Mange har blitt utslitt i kristne aktiviteter, fordi kallet ble noe man måtte gjøre, og en liste med ting som aldri tok slutt og som man aldri helt kom til rette med.
Å følge Jesus handler for det første om å komme til han, være nær han, lytte til han og motta noe fra han. Det første og viktigste handler altså ikke om meg, men om han. Det handler om Jesus. For å vandre med han må vi først hvile hos han. For å tale om han, må vi først lytte til han. For å gi noe videre fra han, må vi først få noe av han. Alt starter med Jesus. Vi må først høre for så å gjøre.
I tillegg til ordene “Følg meg,” sier Jesus “Kom til meg.” Vi må komme til Jesus for å følge etter han. Å komme til han er å hvile hos han. Å følge han er å vandre med han. Hvile og vandre hører sammen. “Kom til meg , alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel.” (Matt. 11, 28 — 29)
Vi må passe oss for det loviske gjerningsstrevet i egen kraft, som egentlig er en alvorlig avsporing i forhold til Jesu intensjon med etterfølgelsen, som er nådefull vandring med han der utgangspunktet er hvilen.
Du kan høre en glimrende undervisning over dette tema, holdt av Svein Granerud, under Sommer i Sør. Du finner talen på Normisjons hjemmesider under parolen “Taler under Sommer i Sør med Normisjons GF. (www.normisjon.no)
Anbefales!
http://www.normisjon.no/post/386441/