Veke 50

Ansikt til ansikt med Gud

Et blendende lys i mørket,
et varsel om det som var hendt.
Over den sovende byen
en strålende stjerne stod tent.
Det var som om jorden holdt pusten
før himmelens lovsang brøt ut.
Og de som fant veien til stallen
stod ansikt til ansikt med Gud.
(Haldis Reigstad)

Vi kan tenne lys i mørkret. Vi kan bringe ord om håp. Vi kan vise omsorg i praktisk handling for andre menneske. Vi kan gi av våre pengar, våre ting og av oss sjølv. Oppmuntring, omsorg og omtanke. Hjelp og trøyst til menneske som kjenner på noko av det håplause.

Gud tente lyset først. Han viste vegen til stallen. Han kom til oss med lyset, og han gav oss håpet då vi fann barnet i krybba. I Jesus ser vi Gud. I Jesus møter vi Gud. Hos Jesus blir lys som har slokna i vintervinden tent på nytt. Hos Jesus møter vi hjartevarmen som Gud har for alle menneske.

”Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot han. Men alle som tok imot han, dei gav han rett til å bli Guds born, dei som trur på namnet hans.” (Joh. 1, 11–12)

Advent. Tida for å førebu jul. Tida for å vente. Tida for å vere vaken, så eg ikkje går glipp av underet. Underet er at Gud kjem til meg. Underet er at han vil ta bustad hos meg. I min stall. I min heim, der eg bur. Jesus er Guds gåve til meg, også i år. I møte med Jesus står eg ansikt til ansikt med Gud. O jul med din glede!

God adventshelg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *